Plan for bedriftshelsetjenestens (BHT) bistand i virksomheten

• innholdet i planen skal bygge på de risikoforholdene som har utløst BHT-plikten for bransjen.
• alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike behov. Det er derfor viktig at innholdet i planen bygger på reelle risikoforhold som gjelder for din virksomhet. Risikoforholdene er ofte forskjellig i ulike deler av virksomheten, for eksempel i ulike avdelinger, enheter eller seksjoner, og dette må komme fram i planen.
• henvis til konkrete forebyggende handlinger for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager og skader i virksomheten.

• bruk tilgjengelig arbeidsmiljøkunnskap om kjente risikoforhold i bransjen når planen utarbeides.
  • Arbeidsmiljøportalen for utvalgte bransjer (arbeidsmiljoportalen.no)
  • En bra dag på jobb for utvalgte bransjer (enbradagpajobb.no)
  • Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (noa.stami.no)
• BHT har bransjekunnskap og vet hvordan ulike forhold i arbeidsmiljøet påvirker de ansattes arbeidshelse.
• bruk egen kunnskap og erfaringer fra virksomheten ved utforming av planen.
  • Hvilke kjente risikoforhold er det i virksomheten innenfor organisatorisk, - psykososialt, -, ergonomisk, - fysisk og kjemisk/biologisk arbeidsmiljø
  • Finnes tidligere gjennomførte kartlegginger og risikovurderinger som skal følges opp?
  • Finnes registreringer og målinger i virksomheten fra tidligere som skal følges opp?
  • Finnes informasjon og anbefalinger fra tidligere årsrapporter som skal følges opp?

• planen skal lages i samarbeid med BHT, verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU), slik at reelle behov i arbeidsmiljøet blir tatt med når dere lager innholdet i planen. Utkast til plan skal behandles i arbeidsmiljøutvalget, før arbeidsgiver beslutter det endelige innholdet i planen.
• BHT skal være en faglig støttefunksjon for virksomheten. BHT benytter ulik fagkompetanse avhengig av bistandsområde. Klare linjer for samarbeid og kontakt til virksomhetens ansvarlige vil forenkle samarbeidet.
• BHT må ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, se arbeidsmiljøloven § 3-3 tredje ledd.

• Hvem planen gjelder for: Det kan for eksempel være virksomhet, enhet, avdeling eller seksjon. Har virksomheten mange avdelinger eller fysiske arbeidsplasser, for eksempel et sykehus, eller en kommune, kan det være nyttig å utarbeide separate planer for hver avdeling eller arbeidssted. Om dere velger å inngå en sentral og overordnet plan, skal denne planen utformes slik at den konkretiserer hva BHT skal bistå med i de ulike delene av virksomheten. Det er likevel ikke et krav at alle underenheter skal omtales i en sentral og overordnet plan, selv om underenheten tilhører en BHT-pliktig næringsgruppe. De konkrete risikoforholdene i virksomheten er førende for hvilke tiltak dere skal gjennomføre.
• Hvilket år eller periode planen gjelder for. Det kan for eksempel være ett år eller en lengre periode på 1 til 3 år. Det er mest vanlig med 1 til 2 års varighet.
• Hvem som er ansvarlig kontaktperson fra BHT i samarbeidet med virksomheten, og hvem som er ansvarlig fra virksomheten.
• Hvordan leder, verneombud og arbeidsmiljøutvalget sammen med BHT har jobbet for å utarbeide innholdet i planen.

• Konkrete tiltak innen ulike bistandsområder
• Hvem i virksomheten tiltakene gjelder for, for eksempel hvilken enhet, seksjon eller avdeling.
• Når ulike tiltak skal gjennomføres i løpet av planperioden.
• Status og framdrift av tiltak, slik at planen kan vise til reelt samarbeid mellom BHT og virksomheten. Skriv for eksempel om tiltak er under planlegging, under arbeid eller fullført.
• Hvem som er ansvarlig for de ulike tiltakene i virksomheten og hvem som er ansvarlig i BHT.
• Hvilken fagkompetanse som skal benyttes fra BHT.

• Hvordan det systematiske samarbeidet og kontakten mellom virksomhet og BHT skal være i planperioden, for eksempel samarbeidsmøter, møter med verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og ulike planmøter (for eksempel i starten av året eller etter gjennomførte kartlegginger og risikovurderinger).

• Arbeidsmiljøloven § 7-1: Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg og deltakelse fra BHT. I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert.
• Les mer om arbeidsmiljøutvalg

• Årsrapporten fra BHT må utarbeides på en slik måte at arbeidsgiver får kjennskap til hva som er gjort for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager, sykdom og skade, hvilke tiltak BHT mener må eller bør iverksettes, og hvordan disse kan gjennomføres.
• Når plan for BHT sin bistand i virksomheten utarbeides bør det beskrives når årsrapporten fra BHT skal foreligge, og hvordan årsrapporten skal gjennomgås og gjøres kjent i virksomheten.

• Det kan være flere forhold som ikke er nevnt over, men som er viktig for samarbeidet mellom virksomheten og BHT.
• Virksomheten og BHT må gjøre en vurdering av risikoforholdene og behovene i den enkelte virksomhet, og tilpasse bistand og planer etter dette. For eksempel kan det være at virksomheten og BHT ønsker å beskrive mer rundt hvordan BHT bistår virksomheten i sykefraværsarbeid eller ved utarbeidelse av HMS system.

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare.

Arbeidsgiver er ansvarlig for at risikovurderinger og kartlegginger blir gjennomført, men dette må gjøres med nødvendig grad av bistand fra fagkompetansen i BHT.

Det kan være aktuelt med løpende kartlegging og risikovurderinger innenfor arbeidsmiljøområdene:

• organisatorisk arbeidsmiljø
• psykososialt arbeidsmiljø
• ergonomisk arbeidsmiljø
• fysisk arbeidsmiljø
• kjemisk arbeidsmiljø
• biologisk arbeidsmiljø

Bistand kan være tjenester som for eksempel:

• kartlegging og risikovurdering innenfor tema som arbeid med kjemikalier, smittevern, tungt arbeid og ugunstige arbeidsstillinger, vibrasjoner, sykefraværsrisiko, vold og trusler og omorganiseringsprosesser.
• vernerunder, arbeidsplassvurderinger, arbeidsmiljøundersøkelser og yrkeshygieniske målinger.

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade forårsaket av arbeidet.

Beskriv hvordan virksomheten (arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og eventuelt arbeidsmiljøutvalg) i samarbeid med BHT skal jobbe med forebyggende tiltak som reduserer risiko for helseplager og skader som skyldes forhold på jobben. Beskriv tiltak innenfor alle relevante arbeidsmiljøområder. Tiltak må svare ut konkrete behov som virksomheten har i sitt arbeidsmiljø, bygge på gjennomførte kartlegginger og risikovurderinger, og være knyttet til selve arbeidet.

Eksempler:

• opplæring
• verneinnretninger eller verneutstyr
• substitusjon av kjemikalier
• hjelpemidler
• tilrettelegging
• kommunikasjon og samhandling

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, som etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser.

Arbeidsgiveren må sørge for at BHT prioriterer forebyggende arbeid når den bistår arbeidsgiveren i å planlegge og gjennomføre endringer i virksomheten.

Allerede når endringer planlegges, bør forebygging være hovedstrategi. Forebygging skal gjenspeile seg i både organisatoriske,- psykososiale,- fysiske-, ergonomiske, kjemiske og biologiske forhold.

Bistand kan være tjenester som for eksempel:

• bistand ved nybygg eller rehabilitering av bygg
• bistand ved omstillingsprosesser
• endrede produksjonsprosesser

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner, utstyr og øvrige arbeidsprosesser.

Beskriv hvordan BHT bistår virksomheten med å utarbeide rutiner og retningslinjer i det systematiske HMS- arbeidet, eksempelvis for bruk av blant annet bestemte kjemikalier, håndtering av skader og ulykker, databriller, varsling, vold og trusler, konflikthåndtering, sykefraværsoppfølging, AKAN og ergonomiske forhold.

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging, i de tilfeller dette følger av lov eller forskrift, er begrunnet ut fra et arbeidshelseperspektiv, eller når risikoforholdene i virksomheten tilsier det.

BHT er et arbeidsmiljøtiltak, og skal bistå i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen. Helsekontroller og -undersøkelser skal målrettes og knyttes til eksponeringsforhold i arbeidet.

Regelverket stiller krav til helseundersøkelser, helsekontroller og helsesertifisering ved enkelte eksponeringer og yrker. Arbeidstakerne må gjøres kjent med helseundersøkelsens betydning i det forebyggende arbeidet og hvilken rolle BHT har i den forbindelsen. I forbindelse med helseundersøkelsene er BHT å anse som sakkyndig. Arbeidstakeren må også gjøres kjent med resultatet av undersøkelsen.

Beskriv hvordan BHT skal bistå med kontroll og oppfølging av arbeidstakernes arbeidshelse i planen, hvem som skal ha målrettet helsekontroll, og hvem som skal få tilbud om helseundersøkelser. Nødvendig kompetanse fra BHT skal benyttes ved gjennomføring.

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med individuell tilrettelegging, herunder med bistand i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6.

Dette kan handle om bistand fra BHT ved behov for tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, og ved oppfølging av ansatte som er sykemeldt (ikke et vilkår at sykemeldingen er arbeidsrelatert) eller i fare for å bli sykemeldt. Dette kan også handle om å bistå dersom det er behov for vurdering av hjelpemidler i arbeidet.

Bistand kan være tjenester som for eksempel:

• arbeidsplassvurdering
• dialogmøter
• funksjonsvurdering
• individuell oppfølging eller tilrettelegging
• AKAN-oppfølging
• sykefraværsoppfølging

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med informasjon og opplæring om relevant arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak.

Informasjon og opplæring om risiko og tiltak må være tilpasset den konkrete virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Bistand kan være tjenester som for eksempel:

• HMS-kurs for verneombud, leder og medlemmer i AMU
• temabaserte kurs innen helse, miljø og sikkerhet som for eksempel kurs i ergonomi, sykefraværsoppfølging, Akan, kjemikalier, inneklima, konflikthåndtering og så videre

Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Beskriv hvordan kontakt og samarbeid med BHT kan foregå ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU) i virksomheten.