Helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere

Arbeidstakere som skal arbeide med asbestsanering, skal på forhånd ha en helseundersøkelse utført av en kompetent lege. Deretter skal helseundersøkelsen gjentas minst hvert tredje år så lenge arbeidstakeren sanerer asbest.

Arbeidstakere som ikke jobber med asbestsanering, men som ved uhell blir eksponert for asbest, trenger som regel ikke helseundersøkelse. De har likevel rett til informasjon fra arbeidsgiver om hvordan risikoen for sykdom er vurdert ut fra omfanget av eksponeringen.

Ved lav og sporadisk eksponering er risikoen marginal. Men hvis eksponeringen har vært langvarig (over flere år) og over grenseverdien, eller svært høy i mer enn fem hele arbeidsdager, skal arbeidsgiver i samråd med kompetent lege vurdere om arbeidstakeren trenger helseundersøkelse.

Ved tvil skal lege kontaktes.

Helseundersøkelsen gjennomføres for å

• sikre at arbeidstakere som skal sanere eller på annen måte arbeide med asbest, ikke har en underliggende sykdom, for eksempel kronisk lunge- eller hjertesykdom, som gjør at de ikke kan settes til slikt arbeid
• få en oversikt over lungehelsen, før arbeidstakeren blir satt til å arbeide med asbest, slik at det kan være et referansegrunnlag for oppfølgende helseundersøkelser.
• utelukke sykdom på grunn av asbesteksponering
• kunne foreta en utredning av symptomer ved mistanke om asbestsykdom

Dersom helseundersøkelsen påviser/avdekker arbeidsrelatert asbestsykdom, har arbeidstakeren rett på yrkessykdomserstatning. 

Den første helseundersøkelsen skal omfatte 

• samtale med kompetent lege om yrkes- og sykdomshistorikk 
• klinisk undersøkelse av lunger og luftveier

Deretter må det gjennomføres oppfølgende helseundersøkelser minst hvert tredje år. Innholdet i disse undersøkelsene avhenger av arbeidstakerens helsetilstand og graden av eksponering for asbeststøv (hvor mye og hvor lenge). Legen bruker disse opplysningene til å avgjøre hva de oppfølgende helseundersøkelsene skal omfatte.

Arbeidsgiveren skal vite om arbeidstakeren er funnet skikket eller ikke til å bli satt til arbeid med asbest. Andre detaljer fra helseundersøkelsen er personlig og unntatt offentligheten, også arbeidsgiver. Legen skal dermed bare videreformidle en legeerklæring som viser om arbeidstakeren er skikket til å arbeide med asbest eller ikke.  

Dersom arbeidstakeren har blitt eksponert ved uhell i slik grad at det kan føre til risiko for asbestsykdom, er det opp til legen å vurdere om hen skal følges opp på samme måte som en som arbeider med asbestsanering.

Dersom arbeidstakeren slutter i jobben eller bytter jobb, er det opp til legen (som har hatt ansvaret for helseundersøkelsene) å avgjøre om det er behov for en siste helseundersøkelse. Dersom legen kommer fram til at det er et slikt behov, skal arbeidstakeren få en skriftlig orientering om dette.

Det er arbeidsgiver som skal betale utgifter til helseundersøkelser som ikke dekkes av folketrygden.

Tiden fra en arbeidstaker blir utsatt for asbest og til asbestrelatert sykdom viser seg, er lang (fra 10 til 50 år).

Det er derfor viktig at arbeidsgiver har oversikt over

• hvilke arbeidstakere som kan bli utsatt for støv med asbestfiber
• hvordan og hvor ofte arbeidstakerne har blitt eksponert, eller kan ha blitt eksponert
• når arbeidstakerne har gjennomført helseundersøkelser (tidspunkt)

Informasjonen i registeret kan brukes av

• arbeidsgiver for å kartlegge behov for ekstra tiltak for å forebygge asbestrelatert sykdom 
• myndigheter og andre enn arbeidsgiver for å finne tilbake til arbeidstakerne i registeret etter lang tid

Hensikten er å dokumentere hver arbeidstakers eksponering for asbest. Dette er viktig for å ha en oversikt over eksponeringsforholdene i virksomheten, slik at hensiktsmessige tiltak for å redusere eksponeringen kan iverksettes. For den enkelte kan det være viktig informasjon i forbindelse med yrkessykdomserstatning. Myndighetene kan også bruke registeret til å få mer kunnskap om sammenhengen mellom asbesteksponering og helseeffekter.

Registeret skal inneholde opplysninger om

• navn
• fødselsdato
• stilling
• dato for tilsetting
• beskrivelse av arbeidets art og varighet
• beskrivelse av eksponeringen arbeidstakeren har vært utsatt for
• dato for helseundersøkelse
• navn på legen som gjennomførte undersøkelsen

Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig karakter, slik som medisinske opplysninger.

Det kan være utfordrende å beskrive eksponeringen en arbeidstaker har vært utsatt for. Selv om arbeidsgiver ikke har informasjon om nøyaktig eksponering, skal det registreres opplysninger om oppdragene med asbestarbeid. Det kan for eksempel være opplysninger om antallet oppdrag arbeidstakeren har utført, når oppdragene er utført, typen sanering (innvendig /utvendig) og varigheten av arbeidet. Dere skal også ta med spesielle situasjoner og uhell med eksponering av asbestfiber.

Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Årsaken til den lange oppbevaringstiden er at det kan gå lang tid fra den første eksponeringen til arbeidstakeren utvikler helseskade. Ett av målene med registeret er at det i hele arbeidstakerens levetid skal være mulig å finne tilbake til opplysninger om helsefarlig eksponering som skyldes arbeidet.

Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Ta kontakt med Arbeidstilsynet om dette er tilfelle for din bedrift. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for, Arbeidstilsynet.